Stor utstilling med Louise Bourgeois i Lyshallen

Louise Bourgeois. Imaginære samtaler
Nasjonalmuseet, Lyshallen
6. mai – 6. august 2023

Pressevisning 3. mai, kl. 11
Påmelding til simen.joachim.helsvig@nasjonalmuseet.no

Louise Bourgeois (1911-2010) regnes som en av 1900- og 2000-tallets fremste kunstnere. I utstillingen Louise Bourgeois. Imaginære samtaler viser Nasjonalmuseet sentrale verk fra hele Bourgeois’ lange og mangfoldige karriere sammen med verk av rundt 50 andre kunstnere.

Louise Bourgeois nektet å slå seg til ro med et fast uttrykk, og hadde en variasjon i stiler og teknikker som få andre kunstnere kan måle seg med. Utstillingen følger Bourgeois’ kunstnerskap gjennom sju tiår, fra malerier og grafikk på 1940-tallet til tekstilskulpturer og store installasjoner på 1990- og 2000-tallet. I tillegg kan man se verk av kunstnere som Edvard Munch, Marie Laurencin, Pablo Picasso, Alberto Giacometti, Arshile Gorky, Louise Nevelson, Senga Nengudi, Alina Szapocznikow, Seni Awa Camara, Nan Goldin, Robert Gober og Rosemarie Trockel.

I alt viser utstillingen rundt 150 verk, hvorav 85 er av Bourgeois. Flertallet av verkene vises i Norge for første gang, og er lånt inn fra private samlinger og museer som Centre Pompidou i Paris og Tate Modern i London.

Kunsten til Bourgeois har hovedsakelig blitt forstått gjennom hennes biografi, isolert fra kunsthistoriske bevegelser. Louise Bourgeois. Imaginære samtaler er den første utstillingen i stort format som bryter med dette etablerte bildet av Bourgeois, og som i stedet plasserer Bourgeois tydelig i en kunsthistorisk sammenheng.

Ved å sette Bourgeois sammen med andre kunstnere, viser utstillingen at Bourgeois gjennom hele karrieren var opptatt av de kunstneriske og samfunnsmessige endringene som preget hennes samtid, slik som fremstillinger av kroppen på 1960-tallet, feminismen på 1970-tallet og Aids-epidemien på 1980- og 1990-tallet. Interessen for tema som ensomhet, kjærlighet, sykdom, seksualitet og kjønnsroller er noe Bourgeois delte med mange andre kunstnere

Noen av møtene mellom Bourgeois og kunstnere i utstillingen fant faktisk sted, andre er forestilte eller imaginære samtaler som viser slektskap og allianser. Utstillingen er ikke bare en retrospektiv presentasjon av Bourgeois, men også en reise gjennom hundre års kunsthistorie med Bourgeois i sentrum.

Louise Bourgeois. Imaginære samtaler er kuratert av Nasjonalmuseets seniorkurator Andrea Kroksnes og den britiske kunsthistorikeren Briony Fer, og er laget i tett samarbeid med Bourgeois’ egen stiftelse The Easton Foundation.

Salongen
På begynnelsen av 1990-tallet begynte Bourgeois å arrangere «søndagssalonger», hvor hun ukentlig møtte unge kunstnere til samtale hjemme hos seg selv. I en spesialbygget versjon av Bourgeois' salong i utstillingen vil det blant annet foregå familieverksteder og kunstnersamtaler.

Formidlingsprogrammet er støttet av Sparebankstiftelsen DNB. Nasjonalmuseet har en av Nord-Europas fremste samlinger av sentrale Bourgeois-verk, blant annet gjennom langtidsdeponeringer fra Sparebankstiftelsen DNB.

Parallelt med utstillingen i Nasjonalmuseet vises Bourgeois’ enorme edderkoppskulptur Maman i Slottsparken.

Andre kunstnere i utstillingen
Anu Põder, Diane Arbus, Hans Arp, Francis Bacon, Alvin Baltrop, Phyllida Barlow, Lynda Benglis, Joseph Beuys, Pierre Bonnard, André Breton, Seni Awa Camara, Rebecca Campeau, Helen Chadwick, Constantin Brâncuși, Marcel Duchamp, Mary Beth Edelson, Louis Michel Eilshemius, Alberto Giacometti, Robert Gober, Nan Goldin, Arshile Gorky, Eva Hesse, Roni Horn, Ewa Jaroszyńska, Yayoi Kusama, Wifredo Lam, Marie Laurencin, Leonilson, Anna Maria Maiolino, Man Ray, Sonja Ferlov Mancoba, Robert Mapplethorpe, Ana Mendieta, Marisa Merz, Edvard Munch, Dora Maar, Senga Nengudi, Louise Nevelson, Pablo Picasso, Carol Rama, Auguste Rodin, Nancy Spero, Alina Szapocznikow, Dorothea Tanning, Rosemarie Trockel og David Wojnarowicz.

Louise Bourgeois
Louise Bourgeois ble født i Frankrike i 1911. Hun ble tidlig interessert i kunst, og var elev av kunstnere som Fernand Léger. I 1938 giftet hun seg med en amerikansk kunsthistoriker og flyttet til New York. Fra 1940-tallet og gjennom de neste tiårene, utforsket hun stadig nye materialer og uttrykksformer, og hun stilte ut på ulike gallerier i New York. I 1966 ble hun inkludert i den banebrytende utstillingen Eccentric Abstraction sammen med en yngre generasjon kunstnere, og i 1970-årene ble hun fremhevet av feministiske kunstnere som en foregangsfigur. Det store gjennombruddet kom imidlertid først i 1982, med en retrospektiv utstilling på Museum of Modern Art i New York. Da var Bourgeois 71 år. Fra 1980-tallet og i de neste tiårene, laget Bourgeois verk i stadig større formater. I 1992 deltok hun i Documenta IX i Kassel, og i 1993 representerte hun USAs paviljong under den 45. Veneziabiennalen. I 2000 var hun den første kunstneren som ble invitert til å stille ut i Tate Moderns Turbine Hall i London. På 2000-tallet viste store museer som Tate Modern og Centre Pompidou i Paris retrospektive utstillinger med Bourgeois. Louise Bourgeois døde i 2010, 98 år gammel.