Ny vandreutstilling på veien: Likhetene mellom Snorre og Ringenes Herre

Gandalf og Odin, Eowyn og Gyda, Lady Galadriel og Dronning Ragnhild. Ringenes Herre-filmene har klare likhetstrekk med Snorre Sturlasons Kongesagaer. Det er det blitt utstilling av.

Nasjonalmuseets vandreutstilling «Makt og magi. Snorre og Ringenes Herre» er nå klar for å turnere gallerier og museer i Norge.

Utstillingen bygger på nye forskningsfunn som viser likhetene mellom filmscener i Ringenes Herre, basert på J.R.R. Tolkiens bok med samme tittel, og illustrasjonene i 1899-utgivelsen av Snorres Kongesagaer (*).

Forskningsarbeidet er gjort av Nina Denney Ness, kurator ved Nasjonalmuseet:
– Det er en åpenbar innflytelse fra Snorre-illustrasjonene, sier Nina Denney Ness. – Blant de aller tydeligste eksemplene er tegningen Bondehæren av Halfdan Egedius som viser Slaget på Stiklestad, og filmscener fra Slaget på Pelennorsletten.

Et annet eksempel er filmscenen der Eowyn står foran kongshallen i Edoras som klart ligner på Christian Krohgs tegninger av Gyda. Andre eksempler er filmfremstillinger av Saruman i sitt tårn som tydelig minner om Gerhard Munthes tegning av Odin, mens Lady Galadriel og hennes speil gir assosiasjoner til Erik Werenskiolds tegning av Dronning Ragnhilds drøm.

Likhetene mellom filmene og sagaene veksler fra det visuelt slående til slektskap av mer motivmessig og innholdsmessig karakter. Parallellene kommer også til uttrykk i form av stemninger.

Visuell fremstilling av vikingstiden
Illustrasjonene i 1899-utgaven av Snorres Kongesagaer er laget av Halfdan Egedius, Christian Krohg, Gerhard Munthe, Eilif Peterssen, Erik Werenskiold og Wilhelm Wetlesen. Illustrasjonene spilte en viktig rolle som identitetsmarkører i nasjonsbyggingen på 1900-tallet.

Illustrasjonene har også i stor grad definert den visuelle fremstillingen av vikingtiden. Tegningene formidler sagaenes stemning av en fjern og rå fortid, og utstillingen åpner for å se sagaillustrasjonene fra nye vinkler, der magi og drøm spiller hovedrollen, fremfor lange kongerekker. Utstillingen viser også hvordan ny kunst bygger på eldre uttrykk, og hvordan bilder siterer hverandre. Alt i alt vises 71 bilder.

Sving et vikingsverd
I tillegg til Snorre-illustrasjonene, er det til utstillingen laget kopier av kjente funn fra vikingtiden, og disse får publikum lov til å prøve. Her finner vi Gjermundbuhjelmen fra 900-tallet, den eneste hjelmen vi kjenner fra vikingtiden i Skandinavia, Snartemosverdet fra 500-tallet, Blakar-stolen fra 1200-tallet, og en original gullring fra 300–600 e.Kr. Originalene kan ses i Kulturhistorisk museum i Oslo.
– Vi håper at publikum har lyst til å bli med inn i Snorres verden, og la seg inspirere av atmosfæren i sagatiden og kanskje også svinge Snartemosverdet med all sin kraft!, sier Nina Denney Ness.

Første stopp: filmbyen Haugesund
Vandreutstillingen «Makt og magi. Snorre og Ringenes Herre» er produsert av Nasjonalmuseet. Kurator er Nina Denney Ness. Utstillingen følges av en katalog som tar for seg alle bildene i utstillingen. Katalogteksten er forfattet av Nina Denney Ness og bygger på Ness’ artikkel Ikoner i nye versjoner i Kunst og Kultur 1/2014. Øystein Sjåstad er katalogredaktør. Fra april 2015 til november 2016 turnerer utstillingen i gallerier og museer i Norge. Første stoppested for utstillingen er filmbyen Haugesund. Utstillingen vises følgende steder:

*Nina Denney Ness, Ikoner i nye versjoner, Kunst og kultur 1/2014, http://www.idunn.no/kk/2014/01/ikoner_i_nye_versjoner_

Mer informasjon:
Eva Amine Wold Engeset, presseansvarlig, Nasjonalmuseet: 469 50 102,eva.engeset@nasjonalmuseet.no
Grethe Lunde Øvrebø, gallerileder, Haugesund Billedgalleri: 908 81 665, grethe.lunde.ovrebo@haugesund.kommune.no