​ Ny vandreutstilling i Nasjonalmuseets gallerinettverk fra oktober: Aase Texmon Ryghs hovedverker!

–Jeg forenkler for å nå frem til det grunnleggende og eksistensielle, sier Aase Texmon Rygh, som i en alder av 91 år får mer oppmerksomhet nasjonalt og internasjonalt enn noensinne. Vandreutstillingen «Aase Texmon Rygh. Evighetens form», skal på turné fra oktober og første stopp er Sølvberget i Stavanger. Deretter skal utstillingen vises i Haugesund billedgalleri og Søgne prestegård.

Noe mer enn fysiske gjenstander. Utstillingen er sentrert rundt Texmon Ryghs hovedverker; abstrakte evighetsformer i stein som bygger på det matematiske møbiusprinsippet. Prinsippet kan enkelt forklares ved bruk av en papirstrimmel; vri den 180 grader og fest deretter endene sammen. Da vender samme flaten både utover og innover. Skulpturen har ingen begynnelse eller slutt, bakside eller forside og blir et bilde på evigheten.

Møbiusprinsippet. Texmon Rygh har laget fem variasjoner over dette fascinerende prinsippet: enkel, stående, liggende, dobbel og trippel møbius. Alle vises i utstillingen. Vi får også se et lite knippe av hennes tidligere arbeider, hvor hun ennå ikke har løsrevet seg helt fra kroppen som motiv, for eksempel Liggende kvinne i bronse. Arbeidene er tonesatt av flere musikkstykker som har en evighetstematikk. På den måten blir objektene noe mer enn fysiske gjenstander, de blir også formidlere av tanker rundt uendelighet og evighet.

Skulpturene kan berøres. Evighetsskulpturene kan best forstås gjennom å la hånden følge den fysiske steinen. Man vil da oppleve at det ikke finnes noen begynnelse eller slutt. For første gang i museumssammenheng vil nå publikum få mulighet til nettopp dette. Texmon Rygh er opptatt av kroppens forståelse av den tredimensjonale kunsten og opplevelsen av materialet. Det foregår for tiden en mengde forskning på sanselighet og taktilitet i formidlingen av kunst internasjonalt. Nasjonalmuseet ligger med dette prosjektet helt i tet i den såkalte «sanselige dreiningen».

Fra ugress til stor nasjonal og internasjonal anerkjennelse. Aase Texmon Rygh (f. 1925) er modernismens «grand old lady» i norsk sammenheng og var den første til å introdusere det norske publikum for abstrakt skulptur i en alder av 27 år. Men selv om hun fikk gode kritikker, fikk hun lenge ingen utsmykningsoppdrag i Norge. – Det var bare ugress det jeg drev med i forhold til det naturalistiske formspråket, fortalte kunstneren i et intervju på NRK i fjor. Senere kom hun i skyggen av mannlige modernister som Arnold Haukeland, som fikk æren for det formspråket hvor Texmon Rygh i realiteten var en pioner. I 2012 var hun representert på den toneangivende kunstmønstringen dOCUMENTA i Kassel og i 2014 viste Nasjonalmuseet i Museet for samtidskunst en stor separatutstilling med hennes skulpturer som ble en stor suksess.

For ytterligere informasjon, kontakt prosjektleder Ida Strøm Larsen, mob. 450 92 612, idast@nasjonalmuseet. no