Gå videre til innhold
Anna-Eva Bergman, «N°11-1968 Grand rond», 1968 © Fondation Hartung Bergman/BONO
Anna-Eva Bergman, «N°11-1968 Grand rond», 1968 © Fondation Hartung Bergman/BONO

Pressemelding -

Ny utstilling i Nasjonalmuseet viser Anna-Eva Bergmans monumentale malerier

Anna Eva Bergman (1909-1987) gjenoppfant seg selv som kunstner i årene rundt 1950, og hadde i tiårene som fulgte en internasjonal karriere som står frem i norsk kunsthistorie. I utstillingen Hun blir Anna-Eva Bergman får publikum oppleve hennes monumentale malerier på nært hold.

Hun blir Anna-Eva Bergman
Nasjonalmuseet, Lyshallen

1
4. juni-24. november

Pressevisning onsdag 12. juni kl. 11.00. Vi ber om påmelding til simen.joachim.helsvig@nasjonalmuseet.no innen kl. 12.00 tirsdag 11. juni.

- Anna-Eva Bergman har en betydelig posisjon i norsk og internasjonal etterkrigskunst, og de siste årene har vi sett en fornyet interesse for kunstnerskapet internasjonalt med utstillinger i Madrid, New York og Paris. Gjennom et stort lån fra Stiftelsen Hartung- Bergman i Antibes, Frankrike får publikum nå oppleve mange av hovedverkene hennes i Lyshallen. Dette er den største utstillingen av Bergmans malerier i Nasjonalmuseet, sier direktør ved Nasjonalmuseet Ingrid Røynesdal.

Utstillingen i Nasjonalmuseet tar for seg årene 1950 til 1975. Fra og med 1950 skjer det et vendepunkt i Bergmans kunstneriske karriere. I denne perioden utviklet hun sine forenklede og abstraherte fremstillinger av stein, fjell, hav, himmellegemer, horisonter og elementene vann og ild. Bruken av bladmetall medvirket til de lysskimrende flatene og ble hennes kunstneriske signatur.

- Anna-Eva Bergman skrev selv at «et bilde skal være levende – lysende». Maleriene hennes har en nærmest vibrerende virkning som må oppleves fysisk i rommet, sier kurator for utstillingen Wenche Volle.

Vises for første gang på over 60 år
En begivenhet i utstillingen er presentasjonen av det tredelte maleriet Komposisjon fra 1951, malt på oppdrag for Hotell Farris Bad i Larvik. Sist maleriet ble vist i sin helhet var i 1956. Lenge trodde man at verket var tapt, inntil det dukket opp på auksjon i 2013 og ble innkjøpt til Nasjonalmuseet. Maleriet gir oss ny kunnskap om vendepunktet i Bergmans kunstnerskap mot et forenklet uttrykk med bladmetall som et viktig uttrykksmiddel. I forbindelse med utstillingen har Nasjonalmuseet gjennomført et tverrfaglig forskningsprosjekt knyttet til Komposisjon som har fått frem ny kunnskap om Bergmans materialbruk, maleriske teknikker og valg av motiv i årene rundt 1950.

Internasjonal karriere
På 1950-tallet flyttet Bergman til Paris og fikk gjennomslag på den internasjonale kunstscenen. I 1958 holdt hun sin første utstilling i det velrennomerte Galerie de France, en spydspiss innen tidens abstrakte maleri, og i 1959 var hun representert på stormønstringen Documenta II i Kassel i Tyskland sammen med kunstnere som ektemannen Hans Hartung, Mark Rothko, Jackson Pollock, Helen Frankenthaler og Joan Mitchell. Der stilte Bergman blant annet ut maleriet N°4-1957 La grande montagne / Det store fjellet, (1957), som vises ved inngangen til utstillingen i Nasjonalmuseet.

I 1969 var Bergman Norges representant på biennalen i São Paulo, Brasil, der hun viste hele 16 malerier i stort format. I utstillingen i Nasjonalmuseet vil en serie malerier som fremstiller horisonter, havet og månen, presenteres slik de ble stilt ut i Brasil.

Naturen som inspirasjon
Selv om Bergman levde store deler av livet i Frankrike, har mange av maleriene referanser til norske landskap.

- Naturen var en kilde til inspirasjon, fordypelse og refleksjon for Bergman. Hun higer ikke etter å gjengi et eksakt landskap, men å få frem følelsene som landskapet fremkaller, fornemmelsene av hav, fjell og himmel, sier Wenche Volle.

På 1970-tallet dukker «franske» motiver opp parallelt med at Bergman og Hartung flyttet inn i nytt hus i Antibes. En vegg i utstillingen er viet til maleriene inspirert av Middelhavets bølger og sommerlige regnskurer.

Arrangementer og publikasjon
Utstillingen følges av et bredt formidlingsprogram med kuratoromvisninger, dypdykk, foredrag, og verksted for voksne og barn med paralleller til Bergmans teknikker. Nasjonalmuseet publiserer også en katalog med tekster av seniorkurator Wenche Volle og seniorkonservator Ida Antonia Tank Bronken fra Nasjonalmuseet, direktør for stiftelsen Hartung-Bergman Thomas Schlesser, kurator og leder for samling ved Musée d'Art Moderne de la Ville de Paris Hélène Leroy og professor ved Arkitekthøgskolen Thomas McQuillan

«Hun blir Anna-Eva Bergman» er et samarbeid mellom Stiftelsen Hartung-Bergman i Antibes, Musée d'Art Moderne de la Ville de Paris, og Nasjonalmuseet.

Utstillingen er støttet av AKO Foundation.

Sommerens utstillingsprogram i Nasjonalmuseet
«Britta Marakatt-Labba. Sylkvasse sting»
15. mars – 25. august
Lyshallen

«Kandinskij. Inn i det ukjente»
3. mai – 18. august
Galleri grafikk og tegning, 2. etasje

«Mark Rothko. Malerier på papir»
16. mai – 22. september
Lyshallen

«Veldig ulike tendenser. Et utvalg nye verk i samlingen»
31. mai – 25. august
1. etasje

Emner

Kontakter

Simen Joachim Helsvig

Simen Joachim Helsvig

Pressekontakt Kommunikasjonsrådgiver +47 917 64 327