Ny utstilling i Museet for samtidskunst: «Like før. Sidsel Paaske (1937-1980)». Multikunstneren som aldri sparte på kruttet

«Vi spiller mens vi øver», var Sidsel Paaskes livsmotto. Gjennom sin korte, men mangfoldige karriere som kunstner, var Paaske på leting etter et usensurert og autentisk utløp for sin energi på tvers av tradisjonelle kvalitetsnormer. Utstillingen åpner fredag 21. oktober og står til 26. februar 2017.

Helt fra første fase som kunstner tidlig på 1960-tallet, var Sidsel Paaske intenst åpen for nye impulser, enten det dreide seg om afrikansk kunst, norsk folkemusikk, objets trouvés (funne gjenstander) eller ukonvensjonelle materialer.

Marginalisert i kunsthistorien. Utstillingen «Like før: Sidsel Paaske (1937-1980)» i Museet for samtidskunst undersøker hvordan en banebrytende og kompleks kunstner som Paaske kunne ende opp med å få en marginal plass i kunsthistorien. Kuratoren bak utstillingen, Stina Högkvist, har de siste årene forsket på Paaskes liv og verk. Et omfattende materiale bestående av brev, plakater, dagbøker, avisutklipp, skulpturer, smykker, illustrasjoner, musikk, skisser, collage og malerier, har blitt undersøkt, og personer med nære bånd til Paaske har blitt intervjuet.

Skapte Norges første popkunstverk. Underveis uttrykte hun seg i mange ulike teknikker som akvarell, maleri, tekstil, emalje, musikk, tekst, bokillustrasjoner, skulptur og smykkekunst. Blant annet skapte hun Norges første popkunstverk, Brent fyrstikk (1966) – 21 år før den amerikanske popkunstens far, Claes Oldenburg, lagde sin versjon av samme motiv.

Rakk å holde over ti separatutstillinger før hun døde brått. Som medlem av Gruppe Gullfisken, deltager i Skippergata-miljøet, aktiv fagpolitiker og feminist, var Paaske en sentral person på Oslos kunstscene i perioden 1965–80. Da hun døde brått 43 år gammel, hadde hun rukket å holde et titalls separatutstillinger og medvirke i like mange gruppeutstillinger. Hun hadde sunget med den amerikanske jazzmusikeren Don Cherry og skapt scenografi og andre visuelle effekter for både Arne Nordheim og Jan Garbarek.

Men hva hendte siden? I Norsk Kunsthistorie, som ble utgitt bare tre år etter Paaskes død, er hun ikke engang nevnt. Først i 1989 ble det laget en minneutstilling.

Utstillingen inkluderer også verk av Harriet Backer og Christian Krohg. Resultatet er en uvanlig fargerik retrospektiv utstilling, som også inkluderer verk av bl.a. Claes Oldenburg, Henrik Olesen, Harriet Backer, Christian Krohg og Jean Heiberg.Utstillingen skriver seg inn i Museet for samtidskunsts pågående arbeid med å revidere og utvide den nære norske kunsthistorien. Til utstillingen hører en rikt illustrert katalog med tekster av Jan Erik Vold, Jorunn Veiteberg, Terje Mosnes og Stina Högkvist. I tillegg kommer en nyutgivelse av Volds diktsamling Hekt (1966) med Paaskes illustrasjoner på Gyldendal forlag.

 Kurator for utstillingen er Stina Högkvist, stina.hogkvist@nasjonalmuseet.no. mob. 450 34 635.