Gå videre til innhold
Giovanni Battista Piranesi, «Hengebroen», Imaginære fengsler nr. VII (1761)
Giovanni Battista Piranesi, «Hengebroen», Imaginære fengsler nr. VII (1761)

Pressemelding -

Ny utstilling følger sporene til 1700-tallskunstneren Piranesi

Hva har Star Wars-byen Coruscant, arkitekten Le Corbusier og kunstneren Robert Delaunay til felles? De er alle inspirert av den italienske kunstneren Giovanni Battista Piranesi (1720–1778).

«Piranesi og det moderne» 
Nasjonalmuseet
9. september 2022 – 8. januar 2023
Pressevisning: Onsdag 7. september kl. 11-13


9. september åpner utstillingen «Piranesi og det moderne» i Nasjonalmuseet. En utstilling som viser Piranesis mest kjente verk og utforsker hans betydning i kunst, arkitektur, film og fotografi i vår tid. Her får man oppleve Piranesis mer enn 250 år gamle arbeider side om side med kunstnere som Pablo Picasso, Robert Delaunay og Julie Mehretu, arkitektene Le Corbusier og Rem Koolhaas, og banebrytende fotografer og filmskapere som Alvin Langdon Coburn og Sergej Eisenstein.

«Piranesi har vært en inspirasjonskilde innen flere kunstutrykk på 1900- og 2000-tallet. I tillegg til litteratur, arkitektur og maleri, finner vi også spor av Piranesi i for eksempel bruken av lys og skygge i moderne fotografi og i kjente filmer som «Den tredje mann» og «Star Wars: Episode II – Attack of the Clones». I «Piranesi og det moderne» krysser Nasjonalmuseet både sjangre og tid, og følger de visuelle sporene til en kunstner fra 1700-tallet fram til i dag», sier Nasjonalmuseets direktør, Karin Hindsbo.

Inspirasjon for det moderne
Giovanni Battista Piranesi var arkitekt, grafiker, arkeolog, forfatter, forlegger og kunst- og antikvitetshandler. Han er best kjent for sine etsninger som fremstiller Roma, fengselsscener, arkitekturfantasier, svimlende trappeløp og forvitrede ruiner. Arbeidene hans har bidratt til å definere det moderne i ulike kunstformer i det 20. og 21. århundre: Abstraksjon i maleri, montasje i film, kontrast i fotografi og nye måter å tenke arkitektur og byplanlegging på.

«Med sine endeløse rom og forgreninger av former, er Piranesi blitt stående som portvokteren for et uendelig rom som vender begge veier - ut i verden og inn i oss selv. Det gjør ham grunnleggende moderne, eller kanskje gjør det moderniteten «piranesisk», sier professor ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) og kurator for utstillingen, Victor Plahte Tschudi.

«Piranesi og det moderne» er et samarbeid mellom Nasjonalmuseet og Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO), og er basert på Tschudis forskningsarbeid. I november er Tschudi aktuell med boken «Piranesi and the Modern Age» på forlaget MIT Press.

«Piranesi er også en del av Nasjonalmuseets institusjonshistorie. To av Piranesis etsninger som er med i utstillingen, var blant de første verkene som kom inn til den nyopprettede Kobberstikk- og Haandtegningsamlingen i 1877. Samlingen var basert på gaver og gikk raskt fra null til flere tusen verk. De grafiske bladene ble senere inkludert i Nasjonalgalleriets samling, som i dag er Nasjonalmuseets», sier seniorkurator ved Nasjonalmuseet og kurator for utstillingen, Wenche Volle.

Unike innlån
Nasjonalmuseet er så heldig å få låne kobberplatene til Piranesis «Campo Marzio» (1762) til utstillingen. Dette er aller første gang kobberplatene vises utenfor Roma. Det er også første gang Piranesis kjente serie «Imaginære fengsler» (1761) presenteres samlet i Norge. I tillegg introduserer utstillingen arkitekturmodeller og collager av den nederlandske arkitekten Rem Koolhaas (f. 1944) som aldri tidligere er stilt ut.

«Piranesi og det moderne» innvier også to nye utstillingsrom i det nye Nasjonalmuseet. Rommene er for temporære utstillinger og ligger i Nasjonalmuseets første etasje. En satellitt av Piranesi-utstillingen vil også finne sted i Hvelvet i Nasjonalmuseet – Arkitektur under Oslo arkitekturtriennale (fra 23. september). Her får publikum blant annet oppleve utvalgte verk fra Piranesis «Imaginære fengsler» i arkitekten Christian Heinrich Grosch‘s (1801–1865) buehvelv, et rom som er slående lik rommene i Piranesis fengselsbilder.

I utstillingsperioden kan publikum også bli med på foredrag om Piranesi og hans betydning for moderne kunst og arkitektur, og om de klassiske dannelsesreisene i Europa på 1700- og 1800-tallet hvor flere vendte hjem med minst én Piranesi i kofferten. Det blir også arrangert grafikkverksteder for både voksne og barn.

Kuratorene vil være tilstede under pressevisningen. Påmelding til pressevisningen sendes til presse@nasjonalmuseet.no innen tirsdag 6. september kl. 12.

Emner

Kontakter

Ole-Morten Fadnes

Ole-Morten Fadnes

Pressekontakt Konstituert kommunikasjonsdirektør +47 932 56 211
Simen Joachim Helsvig

Simen Joachim Helsvig

Pressekontakt Kommunikasjonsrådgiver +47 917 64 327
Alv Hågård Gustavsen

Alv Hågård Gustavsen

Pressekontakt Kommunikasjonsrådgiver +47 916 76 358
Mari Grinde Arntzen

Mari Grinde Arntzen

Pressekontakt Kommunikasjonsrådgiver +47 924 04 969
Birgitte Lie

Birgitte Lie

Pressekontakt Kommunikasjonsrådgiver +47 480 06 189
Rannveig Falkenberg-Arell

Rannveig Falkenberg-Arell

Pressekontakt Kommunikasjonsrådgiver +47 414 79 544

Relatert innhold