Nasjonalmuseet vier eget rom til fotografi

Samlingsutstillingen i Nasjonalmuseet er en levende utstilling hvor verkene jevnlig byttes ut. Torsdag 30. januar åpner en ny presentasjon i rom 81 med tema det subjektive fotografiet.

Det subjektive fotografiet er en retning innen kunstnerisk fotografi hvor fotografens eget blikk og personlige opplevelse av verden former bildet. Retningen fikk fotfeste og sto sterkt på 1960-1990-tallet, men vekker ny interesse i dag.

– Følelser har igjen fått en vesentlig plass i kunsten. Vi ser også at mange unge eksperimenterer med analogt fotografi. Det subjektive fotografiet fanger denne tendensen, sier kurator Eva Klerck Gange ved Nasjonalmuseet.

Rom for fotografi
Verkene som stilles ut er av norske og internasjonale kunstnere, fra perioden 1960-1990-tallet. Blant fotografene er norske Tom Sandberg, Dag Alveng, Lill-Ann Chepstow-Lusty, Thera Mjaaland og Mimsy Møller. Av internasjonale navn kan du oppleve Francesca Woodman, Josef Sudek, Christer Strömholm, Nan Goldin og Hiroshi Sugimoto.

– I Nasjonalmuseets samling av billedkunst har vi over 8500 fotografier. Nå vier vi et helt eget rom til en sentral retning innen kunstnerisk fotografi, med et fantastisk knippe kunstnere og flere verk som tidligere ikke er vist, sier direktør Ingrid Røynesdal ved Nasjonalmuseet.

Blant verkene som vises, er verk av den amerikanske fotografen Francesca Woodman fra hennes selvportrett-serie «Polka Dots» (1975-76) og Dag Alveng’s «Asylum»-serie fra norsk psykiatri tidlig på 1980-tallet. Alle verkene er fra Nasjonalmuseets samling og Robert Meyer Collection som Nasjonalmuseet ervervet i 2004.

Subjektiv historie
Begrepet «det subjektive fotografiet» ble introdusert på 1950-tallet av den tyske fotografen Otto Steinert. Steinert oppfordret fotografer til å følge sin indre visuelle impuls i et fritt og eksperimenterende uttrykk. For å distansere seg fra det kommersielle dokumentarfotografiet, skulle man reflektere rundt menneskets indre liv i stedet for å dokumentere det man ser.

På 1970-tallet preget ungdomsopprør og seksuell frigjøring, og kritikk av verdensledere og kapitalisme, kunstbransjen. En mer kritisk holdning til objektiv sannhet gjorde at dokumentarfotografiet mistet terreng og det subjektive blikket og -fotografiet fikk større betydning.

I Norge hadde etableringen av fagorganisasjonen Forbundet Frie Fotografer (FFF) i 1974 og kunstgalleriet Fotogalleriet i 1977 betydning for utviklingen av fotografi som kunstnerisk uttrykk.