Gå videre til innhold
Munch-veggen i De Unges Sal, 1912. Foto: O. Væring
Munch-veggen i De Unges Sal, 1912. Foto: O. Væring

Pressemelding -

Nasjonalgalleriets arkiv tas opp som del av Norges dokumentarv i 2022

– Nasjonalgalleriets arkiv har stor betydning i norsk historie, det representerer et offentlig arkiv og viser utviklingen av kunst og humaniora i Norge, skriver juryen i sin begrunnelse.

Torsdag 1. desember ble det klart at Nasjonalgalleriets arkiv er ett de ni arkivene som i 2022 innlemmes i den norske delen av UNESCOs Memory of the World-register, kalt Norges dokumentarv. Lanseringen ble offentliggjort på Litteraturhuset i Oslo. Memory of the World ble opprettet i 1992, som ett av flere UNESCO-programmer med formål å både synliggjøre og verne om kulturarven.

Uerstattelige dokumenter

Nasjonalgalleriet ble opprettet i 1836 av Stortinget, og i løpet av 1800- og 1900-tallet bygges landets mest betydningsfulle samling av både norsk og internasjonal billedkunst. 1. juli 2003 ble Nasjonalgalleriet innlemmet i stiftelsen Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. Arkivet som nå tas opp i Norges dokumentarv består blant annet av møteprotokoller, journaler, sakarkiv, korrespondanse og foto.

– Innlemmelsen i Norges dokumentarv vitner om at Nasjonalgalleriets arkiv er et arkiv med uerstattelige dokumenter som det er spesielt viktig at vårt samfunn tar vare på, sier Hildegunn Gullåsen, seksjonsleder for Seksjon bibliotek- og arkiv, ved Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.

Hun viser til at innlemmelsen er en offisiell anerkjennelse av at arkivet – i likhet med den fredede bygningen, er av enorm kulturhistorisk verdi, både som kilde til historien om Norges første kunstmuseum og dens kunstsamling, men også som kilde til utviklingen av kunst og humaniora i Norge, vårt lands nasjonsbygging og statlig kulturpolitikk gjennom skiftende politiske og økonomiske tider.

– Jeg håper innlemmelsen kan bidra til at både Nasjonalgalleriets arkiv spesielt, men også Nasjonalmuseets bibliotek og arkivs tilbud og samlinger generelt nå blir synligjort for flere. Biblioteket og arkivene på Nasjonalmuseet er åpent og tilgjengelige for alle, og er en grunnleggende ressurs for kunstfaglig forskning, undervisning og kunnskapsutvikling, sier Gullåsen.

Nasjonalgalleriets fremtid

Nasjonalgalleriet ble stengt i januar 2019 som følge av flyttingen til det nye Nasjonalmuseet på Vestbanen. 1. januar 2023 går museets kontrakt med Statsbygg ut. På bestilling fra Kulturdepartementet har Nasjonalmuseet og Sparebankstiftelsen DNB utarbeidet en mulighetsstudie om fremtidig bruk av Nasjonalgalleriet. Rapporten ble overlevert Kulturdepartementet tidligere i år.

– Det er viktig for oss å finne en modell for hvordan Nasjonalgalleriet kan inngå som en del av vårt oppdrag i fremtiden, levende og fylt med innhold. Vi mener fortsatt løsningene for Nasjonalgalleriet ligger i denne rapporten. Vi har funnet modeller for finansiering og presentert disse for regjeringen, sier direktør i Nasjonalmuseet, Karin Hindsbo.

Det er regjeringen som beslutter den fremtidige bruken av Nasjonalgalleriet.

Juryen begrunner innlemmelsen av Nasjonalgalleriets arkiv slik:
Nasjonalgalleriet var en av de første nasjonale kunstsamlingene i verden, det ble opprettet etter vedtak i Stortinget i 1836. Nasjonalgalleriets arkiv har stor betydning i norsk historie, det representerer et offentlig arkiv og viser utviklingen av kunst og humaniora i Norge. Arkivet reflekterer landets felles kulturelle og visuelle hukommelse og er en kilde til samtidens nasjonsbygging og statlig kulturpolitikk. Materialet kan også belyse andre sider av landets historie, inkludert krigshistorie, kvinnehistorie og samisk historie. Arkivet består blant annet av møteprotokoller, journaler, sakarkiv, korrespondanse og foto.

Les mer om Nasjonalgalleriets arkiv her.

Emner

Kategorier

Kontakter

Ole-Morten Fadnes

Ole-Morten Fadnes

Pressekontakt Konstituert kommunikasjonsdirektør +47 932 56 211
Simen Joachim Helsvig

Simen Joachim Helsvig

Pressekontakt Kommunikasjonsrådgiver +47 917 64 327
Alv Hågård Gustavsen

Alv Hågård Gustavsen

Pressekontakt Kommunikasjonsrådgiver +47 916 76 358
Mari Grinde Arntzen

Mari Grinde Arntzen

Pressekontakt Kommunikasjonsrådgiver +47 924 04 969
Rannveig Falkenberg-Arell

Rannveig Falkenberg-Arell

Pressekontakt Kommunikasjonsrådgiver +47 414 79 544